Anmeldelse av Jeg nekter

«Jeg nekter» er skrevet av Per Petterson. Dette var en bok vi hadde høye forventninger til. Vi hadde hørt om gode kritikker og at boken hadde vunnet flere priser. Vi hadde sett fram til å lese boken, men dessverre skuffet den oss veldig.

Boken «Jeg nekter» handler om kameratskap, båndet mellom søsken og hvordan verden kan snu seg opp ned for to kamerater. Hovedpersonene er unge Jim og Tommy som er kamerater som har forskjellige personligheter. Vi får innblikk i barndommens deres og hvordan de blir i voksenlivet. Per Petterson setter ungdom og voksenlivet opp mot hverandre.

Når det gjelder språket mener vi at det er veldig mye unødvendig. Det var dårlig struktur og vi kunne finne flere setninger på over 150 ord. Det var veldig mye variasjon i struktur. Replikker og skildringer ble mikset opp og spredt rundt omkring. Dette gjorde at det ble mye uorden og vanskelig å følge med på hva som egentlig skjedde. Noe av det som var bra med boken, var at vi fikk se forskjellige tidsperioder fra personenes liv. Det gikk fram og tilbake i tid og dette gav boken en bra variasjon i handlingen.

Handlingen i boken var bra og hadde gode skildringer. Det som gjorde boken dårlig var at den ble fortalt på en gal måte og det språklige ødela mye. Det ble også veldig kjedelig når boken gjentok seg om og om igjen med skildringer. Det ble mye unødvendig og til slutt var den kjedelig å lese.

Etter vi har lest boken kan vi slå fast at det definitivt ikke er en bok for ungdom, og egentlig ikke en bok for noen som helst. Vi føler oss frustrert etter å ha lest boken fordi vi mener det var bortkastet tid.

Betty, Snorre, Simon, Sindre, Magnus og Jørgen

 

Syngja 

Syngja er skrevet av forfatteren Lars Amund Vaage. Vaage debuterte i 1979 med romanen Øvelse Kald vinter. Forfatteren har mottatt flere priser som kritikerprisen, nynorsk litteraturpris, gyldendalprisen osv.

Boken handler Lars Amund Vaage i egen person og om hans liv med en datter som er autist. I boka følger vi datteren til Vaage fra hun blir født til hun er godt voksen. Forfatteren skriver fra en meget personlig vinkel, og beskriver følelser som han opplever i denne tiden.  Lars Amund Vaage velger å omtale de ulike karakterene med en bokstav hver som G, L og F.

Vår mening om boka er at den var vanskelig å komme i gang med og handlingen var rotete uten noen spenningstopper. Språket i boka imponerte heller ikke, setningene var meget lange og forfatteren gjentok seg selv flere ganger.

Samtidig tar Waage opp et veldig viktig tema. Ved å lese boka får man en større forståelse om hvordan det er å leve sammen med et barn som har autisme. Samtidig var det viktig for oss som leser å lese “mellom linjene” for å forstå situasjonen fra ulike vinkler.

Bokomtale skrevet av: Vårin Olsen, Silje Olsen, Therese Johansen, Susanne Isaksen, Marius Samuelsen og Gunnhild Lille.