tirsdag 27. mars 2012

Looking for Alaska


Boken ble utgitt ut i mars i 2005 og er på 221 sider. Boken har vunnet en pris: Michael L. Printz Award fra American Library Association. Og vant den prisen på grunn av at boken passer utmerket for unge voksne. “Looking for Alaska” er ikke utgitt på Norsk, men er skrevet på veldig lettlest engelsk, så det er lett å forstå.
John Green er en Amerikansk forfatter som ble født i 1977. Han har selv gått på kostskole i Alabama. Den første boken han kom med er “Looking for Alaska”, og etter det har han gitt ut en rekke andre bøker.
Boken handler om Miles Halter, en gutt i sytten års alderen som ikke er særlig populær i hjembyen. Han bor i Florida, men bestemmer seg for å flytte på grunn av han vil oppleve noe eventyrlig. Han flytter til Alabama for å gå på kostskole. Videre følger vi historien som fortsetter på kostskolen, der Miles finner seg en ordentlig god vennegjeng og drømmejenta.
Hovedpersonen i boken, Miles Halter er en liten, spinkel gutt som kler seg i for store klær. Miles egenskap er han husker det siste noen sa, rett før de døde. Eks. at JFK sa “that’s obvious” rett for han ble skutt. Første inntrykket man får av Miles, er at han er en typisk nerdete og outsider gutt. Han har ikke så mange venner, for han er ikke den beste til å være ute å sosialisere. Men når han flytter til Alabama, endrer ting seg. Da får han seg noen kule venner. Og med dem får han også kallenavnet Pudge! Miles forandrer seg til en kul, smart og morsom fyr.
Forfatteren heter John Green, og det her er den andre boken jeg leser av han. Green skriver på en fantastisk måte, som gjør det lett å lese. “Looking for Alaska” er en fantastisk roman. Den er både morsom, men samtidig så blir den hjerteskjærende trist. Man føler veldig mye når man leser boken, og blir nesten alt for lett knyttet til den. Bak på boken står det at jentene vil gråte og guttene vil forelske seg i drømmejenta til Miles, noe som jeg vil si stemmer når det gjelder påstanden om jentene. Jeg kommer helt klart til å lese flere bøker av han.
Skrevet av Ann Kristin Pettersen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar